På årets første trening var det to mann jeg ble så mektig imponert over. En av de var Are Tronseth. Kapteinen. Bestemann på årets første økt. Jeg ble ikke overrasket over at Are er god, for det har han stort sett alltid vært. Jeg har fulgt ham tett siden 2004 og har år for år flyttet ham opp mot mitt favorittlag i norsk fotball. Der de som spiller er de som i tillegg til å være gode spillere er utpregede kulturbyggere. Ikke bare kulturbærere, men kulturbyggere.

På vei inn i sitt 35. år, sin femte sesong i Ranheim og sin femtende sesong i norsk toppfotball (eller der omkring), var kapteinen best på årets første trening. Han hadde ikke trengt å være verken best eller tilstede, i en slik fase av karrieren er det ikke uvanlig at man kjenner litt på det i starten av oppkjøringen.

Kulturbyggere, derimot, setter standard for kvalitet dag 1. Det er her, kjære lagkamerater og andre, at lista skal ligge. Det er her vi skal være hver eneste gang, og ikke bare her – men lista skal enda høyere.

Der har Are vært i så mange år nå. Og nå har han valgt å fly videre inn i neste fase av livet. Der fotballspilleren ikke lenger skal snøre på seg skoa og spille kamp.

Fem sesonger i Ranheim. 140 seriekamper, 157 kamper inkludert kvalik og NM. Kulturbyggeren som alltid har vært klar til kamp. Ikke stått over èn kamp pga skade, kun misset 5 kamper fra 2012 til og med 2015 grunnet gule kort.

Kulturbyggeren som i hele karrieren har vært med og forme en garderobe. Etter mitt syn er garderoben hjertet i prestasjonskulturen. Det er her vi sammen skaper et lag, et fellesskap. Som bringer oss sammen og i stand til å leve ut verdiene og jakte nye seire sammen.

En garderobe som fungerer optimalt kan gi mange ekstra poeng i løpet av en sesong. Men garderoben må skapes. Naturligvis ikke bare av èn person, men noen må definere hva standard for en god garderobe er. Ikke nødvendigvis gjennom høy stemme og å være synlig hele tiden. Men gjennom egen atferd, erfaring, autoritet, evnen til å se lagkameratene, støtteapparatet, humøret og krav til kvalitet.

Kulturbyggeren er der. Are har vært der i alle år.

Jeg hørte en podcast tidligere i år. Tidligere Haugesund-trener Jostein Grindhaug var gjest. Han skulle ta ut sitt drømmelag. Are var selvskreven midtstopper. Med han på laget mente Grindhaug at han egentlig ikke trengte å være trener, Tronseth var sjef uansett.

Alt har sin tid. Men det er likevel forbanna rørende hver gang vi (norsk fotball) mister en av våre beste menn, en av de jeg stadig synes det blir færre av. Men som vi klubbene i større grad må løfte fram og dyrke som kulturbyggere.

Når Are Tronseth leder Ranheim ut på gresset mot Åsane skal han gjøre det med visshet om at han alltid har gitt alt. At han har gitt mye av seg selv til mange over så mange år. Han skal kjenne på en stolthet over egen spillerkarriere og vite at han har vunnet mange tilhengere gjennom alle disse årene, som har omfavnet og alltid vil omfavne Are for at han er den personen han er.

Det er toppfotballspilleren Are Tronseth som nå har valgt å spille sin siste kamp. I Ranheim vil det alltid være plass til kulturbyggere som Are.

Captain, my captain. Ta oss med på en siste reise.