Det er så lenge siden 2.desember. Det føles som en evighet siden Mikke Karlsen satte det avgjørende straffesparket i mål. Og bra er det. Når Ranheim er Ranheim handler det raskt om å komme på rett spor med rett fokus på det som ligger foran oss. Ingen tid å miste, det skal være et evig jag etter å bli bedre.

Kjøp sesongkort og billett til serieåpningen

Samtidig skal vi stoppe opp noen sekunder, se hverandre inn i øynene, kose med hverandre og kjenne på følelsen av å lykkes med noe stort sammen med gode venner. Det gjorde vi da også, og for meg gikk det noen ekstra tanker til mange av de som har ofret så mye i så mange år for denne klubben.

Bruk gjerne ordene til Michael Jordan, den gamle basketlegenden, for å forstå hva dette handler om. ‘Champions don’t become champions when they win an event, but in the hours, weeks, months and years they spend preparing for it’.

Ingen enkel vei

På banen har vi ei spillergruppe som aldri har lett etter den enkle veien til toppen. De har et levd liv på veien med masse trening, gråværsdager, lønnskutt, nederlag, seire, lite glamour og anerkjennelse. Det samme med trenerteamet. Vi har et trenerteam som sammen har gitt av seg selv til trøndersk barne- og ungdomsfotball i flere tiår, som har ledet trønderske seniorlag på alle trappetrinn. I sum har vi en gjeng som kan identifisere seg med hverandre, føle og forstå hverandre.

Det har vært en reise med forberedelser. Jeg forstår det nå. Det er det alle disse årene har handlet om; forberedelser til det som skjer fra i dag og fremover. Og vær sikker på at det ligger masse verdi i disse forberedelsene. Det er ingen andre i norsk toppfotball som har forberedt seg så grundig i så mange år. Dæven, dette blir bra!

Men de viktigste forberedelsene har stått utenfor banen. I Ranheim er frivilligheten grunnfjellet. Jeg er bare en leder som er privilegert og får gleden av å bidra en periode. På mange måter gjelder det samme for spillere og trenere. Men frivilligheten i Ranheim er unik, også i norsk målestokk, og gir oss som holder på dette i hverdagen ikke noe annet valg enn å lykkes. Vi må bygge en klubb sammen som står seg om ti år også. Frivilligheten har fulgt Ranheim i mer enn 100 år. Da vi slo Sogndal sto gamle hedersmenn som Leif Lauritsen og Gunnar Guldberg på indre bane og gråt. 

Så mange klemmer å gi

Det var godt å gi Stig Winsnes en klem noen minutter etter at opprykket var klart. Stig har stått i front med ufattelig mye engasjement for Ranheim på banen i flere tiår. Ranheim ville aldri manøvrert seg inn i toppfotballen uten Stig. Som en del av klubbutviklingen har det blitt nye oppgaver, nå som trenerveileder for trenerteamet. Stig har vært en avgjørende faktor i forberedelsesfasen i mange år.

En god klem var det herlig å kunne gi til Rune Venås også. Rune er helt der oppe blant de dyktigste fotballederne jeg har jobbet med. De beste områdene til Rune er det svært få i Norge som kan matche. For Ranheim sine forberedelser i mange år har Rune vært helt avgjørende. Og fortsatt er Rune helt avgjørende på viktige områder. Foran debuten i Eliteserien har Rune holdt i alle forhold rundt oppgradering av stadion.

Og jeg glemmer selvsagt ikke alle hverdagsheltene, det er så mange og det blir skummelt å begynne å nevne navn. Teamet til Lars Brobakk som har vært vertskap på hjemmekampene siden Flå og Nidelv 2 var motstandere. Jarlfrid og Stina som passer på at jeg husker de tingene jeg vanligvis ikke husker.

Christian som håndterer alt av media på en fortreffelig måte. Serviceteamet til Per Nyqvist som gjør litt av alt, Asbjørn Olsson som satt nede i Spania og ikke fikk med seg kampen LIVE. Det var mange klemmer som skulle deles ut til alle de som så til de grader har deltatt i forberedelsene de siste ti årene.

Så var det noen andre også som virkelig har stått ved vår side og vist oss tillit de siste årene. Jeg fikk en kjapp samtale med Jens Juberg som var i Spania, det ble en ‘telefonklem’. Jeg så etter Pål Aglen i Veidekke, men fant han ikke, vi ‘klemmet’ på sms ikke lenge etterpå. Karer og bedrifter som har trodd mens få andre har trodd.

Eliteserien kommer

Nå står vi der. Eliteserien kommer. Vi har samlet en haug av gode ressurser om bord i toget. Jeg går inn i min 20. sesong som fotballeder, min tredje i Ranheim. Jeg har opplevd mye, men akkurat nå er det vanskelig å si at jeg har vært en del av en bedre gjeng enn dette tidligere.

Og det starter med grunnfjellet. Frivilligheten. Det er så mye lidenskap og fellesskap som ligger her. Og der jeg kunne tro at utvikling i frivilligheten ikke var mer å hente på, har alle som en stått fram og vist at det er masse utvikling på trappene. Kvaliteten på arbeidet alle i sin rolle har jobbet med de siste årene og siden opprykket 2.desember er noe å ta av seg hatten for.

Kan hende vinner vi ikke gullet, kan hende vil vi tape kamper og det ville vært en sensasjon (ikke i mine øyne, men i opinionens øyne) om vi berger plassen. Men vi vil vinne hjerter, vi vil vinne fans, vi vil vinne fremtiden.

Vi har forberedt oss så godt som overhodet mulig. Vi snakker mange år med forberedelser. Vi har en bred tropp med kvalitet både på og utenfor banen. Og vi har en spillestil i alle ledd i klubben som er avklart, tydelig og i stand til å slå de vi møter.

Nå skal vi prestere opp mot det maksimale av hva vi er gode for på 30 kampdager. Som individer, som kollektiv, på banen og utenfor banen. Vi er Ranheim og har klare tanker om å vise Eliteserien at vi ikke har forberedt oss i ti år uten grunn. Vi skal angripe og begeistre alle vi møter på veien.

Ses på kamp!

Frank L.

Kjøp sesongkort og billett her.