Et foreløpig farvel, og på gjensyn...

For første gang har jeg i år feiret jul sammen med «min» familie, samboer og min datter på 11 måneder. Det ble en annerledes jul, en fantastisk jul. En tankefull jul. Jeg gikk inn i julen uten jobb for 2017. Men med tilbud om å fortsette i Ranheim samt i noen andre klubber både i Trøndelag og utenfor.

Noen av dere har fulgt meg tett, andre ikke. Noen vet hvilken jobb som er lagt ned de siste 3 årene i Ranheims utviklingsavdeling, andre ikke. Noen tror at det å være fotballtrener handler om de 90 minuttene på feltet hvor vi trener eller spiller kamp. Det er det ikke.

Jeg har kommet til en beslutning. En beslutning om å ikke være med på den reisen Ranheim som klubb nå har begitt seg ut på. En avgjørelse som har vært svært vanskelig. Først og fremst pga alle de fantastiske menneskene i klubben som jeg har fått mulighet til å bli kjent med på min reise i klubben. Det hele startet i 2005 hvor jeg kom som spiller fra Nardo FK. Min barndomsklubb. Jeg spilte i blått, med mine klare begrensninger, men alltid med hjertet, alltid med innsats, alltid villig til å blø. Dette har jeg tatt med meg i trenervirke. I løpet av begge mine perioder i klubben har jeg blitt godt kjent med flere. I redselen for å glemme av noen velger jeg å ikke nevne noen med navn, men dere vet alle hvem dere er. Dere er Ranheimsfamilien. En av, om ikke den fineste, fotballfamilien i norsk fotball.

Jeg har vært så heldig å få være del av et kompetansesenter som trøndersk fotball og norsk fotball har høstet av, og kommer til å høste mer av. Jeg ønsker nå å bidra med mine erfaringer, og min kompetanse tilbake igjen til Nardo FK. En klubb som også betyr veldig mye for meg. Jeg skal nå inn i trenerteamet rundt a-laget der, og vil i 2017 være ass-/medtrener for Nardo FKs a-lag. En rolle jeg ser veldig fram til å begynne i. Valget mitt er egoistisk og handler kun om min egen utvikling. Jeg ønsker igjen å stå i utvikling, og høste erfaringer fra noen med høyere kompetanse enn meg selv, og ikke minst erfaring fra seniorfotballen.

Jeg ønsker å rette en spesiell takk til noen få som har betydd litt ekstra for min utvikling som trener. Stig Winsnes, du betyr enormt mye for meg personlig, og sannsynligvis enda mer for Ranheim som klubb. Din kompetanse som fagmann og menneskekjenner er uvurderlig. Jeg lover deg at 1F kommer til å stå på dagsorden i all framtid for min del. Trond Nordsteien, jeg tok kontakt med deg høsten 2013 i jakten på råd og veiledning i forbindelse med jakten etter en trenerjobb. Du, sammen med Stig W, ga meg muligheten i Ranheim. Din struktur og organisering av det daglige i trenervirket har hjulpet meg masse. Svein Maalen, din tålmodighet, din rolle som samtalepartner og syn på lederfilosofi kommer til å være med meg. Sist men ikke minst Kristian Sørli. Det å komme under dine vinger som førstereis trener var gull verd. Ditt øvelsesutvalg, ditt tankesett på individet og din erfaring fra toppfotballen er selve grunnlaget for mitt trenergrunnlag.

Takk til dere alle 4, og det er helt sikkert flere som kunne/burde vært nevnt.

Ranheim har det siste halve året tatt veldig mange tøffe beslutninger, og ikke minst nødvendige beslutninger. Disse har ført til at klubben fortsatt lever. Jeg ønsker alle ansatte, frivillige, spillere og foreldre lykke til videre. Klubben står ovenfor en vanskelig tid med mange utfordringer, men det er svært kompetente folk til å forvalte og utvikle. A-laget med Svein Maalen og Tarjei Smågesjø i spissen. Utviklingsavdelingen med Martin Sørensen og Geir Holthe gjorde en fantastisk jobb i høst, og det vil de også gjøre i 2017. Frank Lidahl er en av de mest hardhudete menneskene jeg har møtt. Akkurat rett mann til rett tid i Ranheim. Husk det! Det nye styret med Frank Angelvik i front har startet en jobb for å skape et levbart fundament for den neste toppklubben. Et råd på veien vil være og fortsette med åpenheten og sørge for at de som styrer klubben i det daglige virket får best mulig arbeidsvilkår i sin hverdag.

Med dette tar jeg et foreløpig farvel, og forhåpentligvis på gjensyn…

Stig Kammen

Avtroppende Toppspillerutvikler