Minneord: Gunnar Guldberg

Ingen fyller kravene i begrepet kontinuitetsbærer mer enn Gunnar Guldberg.

Etter en periode med økende helseplager døde Gunnar tirsdag 22 juli bare noen dager før han skulle fylle 91 år, og etter over to mannsaldre i Ranheim Fotball, hvor han er æresmedlem. Som aldersbestemt spiller fra 1948 til 1953 og seniorspiller fra 1953 t.o.m.1966. Som aldersbestemt trener fra1984 t.o.m 1996 og oppmann, materialforvalter og lagleder for A-lag herrer fra 1996 – t.o.m. 2012. I sitt yrkesaktive liv jobbet Gunnar v. Trondheim Jernindustri fra 1950 – 90 og v. Ranheim Papirfabrikk fra 1990 – 95.

Gunnar var en ekte ranheimsgutt. Far Gudmund jobbet på papirfabrikken og var selv en meget god fotballspiller bl.a  uttatt til spill på landsdelslaget i siste del av 1930 og begynnelsen av 1940 åra.

Familien bodde i Ranheim papirfabrikks arbeiderboliger beliggende  like ved dagens fotballstadion. Gunnar begynte tidlig med fotball. Den gangen var fotball for gutter, ikke for jenter. Guttene i området delte opp ulike lag fra dag til dag og spilte kamper på «tunet», et område bak boligene. De spilte med papirballer bl.a laget av far Gudmund. Papir som var sammenklemt til baller med stram hyssing rundt. Å skaffe papir til dette var ikke noe problem på Ranheim ! Ballene måtte kasseres v.regnvær og nye ble laget på løpende bånd.

Fotballaktiviteten ble holdt stabilt i gang med stor aktivitet også under hele 2 verdenskrig etter hvert også med fotballtrening på idrettsplassen.

Ranheim ILs  A-lag i fotball hadde en av sine storhetstider fra 1949 – 1956 med 4 sesonger i Hovedserien. Gunnar kom inn i seniorlaget som 19 åring i 1953, og var på laget som vant landsdelsserien i 1953 med opprykk til hovedserien i 1954. Karrieren ble imidlertid avbrutt av 16 mndr. militærtjeneste med retur til Ranheim i1955/56 sesongen, en sesong som endte med nedrykk. Gunnar fikk 2 kamper i Hovedserien.

Gunnar fortsatte som seniorspiller for Ranheim vekselsvis mellom Landsdelsserien, 3 divisjon og på Ranheims B-lag. Gunnar selv sa at det var artigst på B-laget grunnet godt miljø og kameratskap . I 1996 var tiden kommet for å avslutte den aktive spillerkarrieren for venstre indreløper Gunnar «Burus» Guldberg.  Burus var et tilnavn han fikk allerede i guttedagene, og  som nå avdøde lagkamerat Reidar Tryggestad mente hadde sammenheng med Gunnars intensitet og løpskapasitet som spiller.

Tiden var kommet for å stifte familie med flytting til Bromstad og senere Byåsen før retur tilbake til Ranheim i 1975.

Den betydelige utbyggingen både av boliger og næringsliv på Ranheim fra slutten av 70 - tallet førte til stor aktivitetsvekst i Ranheim Idrettslag. Dette gjaldt spesielt fotballen. I nybygd hus flyttet fam. Guldberg tilbake til Ranheim 30 juni1975. Dette ble selvfølgelig lagt merke til i fotballavdelingen. At Gunnars yngste sønn Geir ivret for å begynne med fotball var en god begrunnelse til å spørre Gunnar om han ville ta treneransvaret for G-77 gruppa. Ikledd  sin naturlige beskjedenhet sa Gunnar ja til oppdraget. Han hadde knapt startet  da han fikk telefon fra Odd Gulbrandsen med spørsmål om han kunne ta med jenter i treningsgruppa fordi det på dette tidspunkt ikke var fotballtilbud til jenter i klubben. Gunnar sa selvfølgelig ja – men i ettertid med innrømmelse av at han var veldig spent før første trening i gymsalen på Ranheim skole.  Hvordan ville guttene reagere på at jenter skulle være med ? Det viste seg at dette gikk veldig bra fordi jentene  var fullt på høyde med guttene i fotballspillet. At jenter trente både med jente og guttelag ble et fast opplegg i klubben. Pappa Odd karakteriserte dette arbeidet som «utenfor alfarvei», med Gunnar både som trener og avgjørende bindeledd. I klubben fortsatte ordningen med hospitering for jenter på guttetrening i åra som fulgte med flere involverte trenere og ledere.

Marthe Jørgensen og Ragnhild Gulbransen fikk begge etter hvert aldersbestemte landskamper. Og som alle vet, Ragnhild med olympisk gull fra Sydney i år 2000, 80 A-landskamper og 30 mål. I sin karakteristikk av Gunnar nevner Ragnhild følgende stikkord: inkluderende, rettferdig, så alle, godt humør, glimt i øye og varm.

Gunnar tok ingen trenerkurs, men var aktiv i klubbens nystartede treneforum fra midten av 80-tallet. Han hentet også impulser fra RILs  nyetablerte «Sportsplan for aldersbestemte klasser» m. øvelsesbank ferdigstilt i 1989/90.

Gunnar avsluttet sin trenergjerning med G-77 gruppa i 1994, men var tilknyttet jr. laget fram til sønnen Geir var russ i 1996.

Men nye oppgaver i Ranheim Fotball ventet på Gunnar. Sportslig leder registrerte at han trappet ned som trener og var raskt frampå med spørsmål om han kunne tenke seg rollen som oppmann, lagleder og materialforvalter for A-lag herrer. Til stor glede for klubben takket han ja til dette.

Gunnar var oppmann, materialforvalter og lagleder fra 1995 til og med 2012. De 4 hovedtrenerne Otto Ulseth, Tore Grønning, Per Joar Hansen og  Åsmund Bjørkan som tilbragte mest tid sammen med Gunnar, sendte alle personlige hilsener til Gunnar på 90 årsdagen i fjor.

Tore Grønning hilste med følgende ord:

« Vi kjente hverandre i flere år før vi «endelig» fikk samarbeide rundt Ranheims A-lag.

De stundene jeg satte mest pris var da du på kampdag allerede var på plass på Ranheim – stadion og vi tuslet rundt på den gang gressbanen og utvekslet tanker om hvor fint det var å kunne være i fotballmiljøet.

Du var alltid i forkant med dine gjøremål, alltid med glimt i øyet og spøkefull. Tonen mellom oss var humørfylt, kjemien var innmari god og vi gledet oss over så mye sammen.

Gunnar, du er en person å stole på, gjorde alltid ditt beste for alle andre, nøysom, frivillig, entusiastisk, gledesspreder og ildsjel.

Jeg savner det unike vi hadde sammen og tar jeg ikke feil så er jeg ikke alene.

Fra 2013 og fram tom. vårsesongen 2024 har Ståle Bratseth og undertegnede sammen med Gunnar sett nesten samtlige av A-lagets hjemmekamper i OBOS ligaen og Eliteserien. Først på ståplass v. friidrettshallen, senere på den nye sittetribunen. Og la det være helt klart – det Gunnar valgte å kommentere under kampens gang var alltid 100% rett !

På spørsmål om valg av et bestemt minne fra alle åra i klubben, svarte Gunnar de 2 kvalik kampene mot Stjørdals Blink i 2004 med opprykk til 2 div. og veien videre inn i norsk toppfotball.

Og som sterkt ønske for tida som kommer: Fortsatt være klubben som er best til å utvikle lokale spillere.

Takk også til Turid som med velvilje og fantastisk godt humør akkompagnerte Gunnar i alle disse åra, som alltid tok telefonen og minnet Gunnar på at han må huske å ringe tilbake. På vei i sykebil til sykehuset 4-5 dager før han døde sa Gunnar til Turid: «Du får ikke sørge mer enn 2 dager !». Turid svarte: «Jeg er ikke typen som går å sørger – men en en ting vil jeg si – jeg kommer til å savne deg veldig!»

Takk Gunnar.

Ranheim 24 juli

Stig Winsnes.